Ting kan gå etter planen en stund, men et sted på veien skjer det ett eller annet. Det virker kanskje utrolig kjipt der og da (muligens også en god stund etter), eller så kan det jo også virke bra. Derfor er det kanskje lurt å ikke planlegge alt man gjør? Ta noe på sparket, ta det som det kommer. Sånn tenker nå jeg. Uansett hva som måtte skje, så har alt likevel en tendens til å ordne seg og føre til noe enda bedre: alt har en mening her i livet. Det føler jeg selv at jeg har fått sjansen til å legge veldig mye merke til i både det forrige året, og faktisk også på starten av dette nye året vi beveger oss inn i. Uten det gode hadde alt vært dårlig, og uten det dårlige hadde alt vært bra. Verden er rar