Det er ihvertfall jeg. Er litt ensomt på bloggen vett, er ikke rart man blir ego av det!

Ikke glem det, si gratulerer med dagen til mammaen din ;-)

Befinner meg faktisk nesten fire timer unna Sandefjord... Gææren

Leker vill. Eller ikke. Har ikke helt bestemt meg. 10101010101hi

Her er jeg. Hems for meg selv vøttø. Eller der var jeg, forresten (Bildene ble tatt i går) Foto: Scandix.

Jalla! Ja, har rett og slett nesten ikke vært hjemme i det siste. Har ikke blogga heller, nei. Kunne ha blogga på skolen, nei. Håper alt er bra med deg el dere. I dag (kl. har desverre passert 00:00). Er egentlig ikke så veldig trøtt heller, søvproblemer de to siste dagene? Hmmm, ja, kanskje... Heldige er dere som ligger og sover nå, tenk på det. Ikke det jeg skulle si i utgangspunktet, egentlig. Struktur er et problem. Et stort problem og et lite problem. Et stort problem når det kommer til alt som har med skriving å gjøre, et lite problem når det kommer til daglivet (lol). Har egentlig aldri lagd tankekart før jeg har blogga. Fakta.

Ellers enn det har jeg ingen søknadsfrister og tenke på, noe som er de i gege! Ferdig søkt til videregående. Eller ferdig og ferdig, kommer et brev i posten (ca. juni/juli) om jeg vil delta (ordet som falt inn nå. Tenkte litt på attendere også, litt usikker på om det er et ord: Tenkte på "attend") på pre-IB.

Note-to-self: jeg er en fantastisk blogger. 
NB: blir ego av å blogge, både postivit og negativt. Tenk ut selv hva som er negativt og positivt, jeg nevner ikke noen fordeler eller ulemper. I alle fall ikke akkurat nå.

- Håper virkelig ikke det er noen skrivefeil ute og går i dette innlegget. Veldig lett å skrive feil på denne tiden av døgnet. Anse dere selv som advart. 

 

(Norsk: rappen - Ikke noe innblanding av engelsk på noen måte.)

Av en eller grunn, så kom jeg på noe fantastisk å blogge om. Til hvilken grad sier jeg ikke, for det opp til dere å bestemme! Uansett, de fantastiske temaene er som følger:

1. "Before I die"


Vet ikke om dere eller den som leser dette, har lagt merke til at veldig mange bloggere har begynt å legge ut en liste eller bilder, som sier hva hun eller han ønsker å gjøre før hun eller han dør... Det skremmer meg litt, egentlig. Hvor tidlig har dere tenkt til å dø, folkens? (Å, det glemte jeg: har lagt spesielt merke til listene og bildene hos unge bloggere, vil ikke såre de som er eldre enn hva jeg kaller yngre, så sier ikke hvor unge de faktisk er...) Vet det er en høy risiko for å dø når som helst, likevel blir jeg litt skremt. Ta dette med en klype kakao. Husk å tilsette melk og sukker. Aller først så burde du begynne å varme opp melken, deretter tilsette kakao(pulver) og sukker. Rør godt om, spesielt under oppvarming.

Grunnen til at det ikke kun er et mellomrom (som vist ovenfor), men to, er at jeg glemte den andre fantastiske tingen jeg skulle blogge om. Så derfor, R.I.P nr.2. Se der ja, "Before I die" - når snakker man ikke om døden, egentlig? Snakker man om døden hver dag, mon tro? Gjør du?

Holla bitches!
 

Wohoooo, go pytt i panne!!

Hvor personlig kan man bli via blogg, hva mener du om det?

Tenker spesielt litt på det at den som evt leser bloggen din vet hvem du er, men ikke omvendt. Personlig informasjon som bosted,
navn (da spesielt etternavn) og andre personlige opplysninger, kan faktisk være farlige å oppgi via f eks en blogg.

Hvis man heller ikke har skrudd av en funksjon som gjør at bloggen din (kan) vises på google om noen søker på noe annet enn bloggen din,
som f eks kun et ord du har skrevet,  er også skummelt, og kan også øke sjansen for flere av disse ukjente personene en blogger (evt du)
ikke vet hvem er. Du kan jo selvfølgelig finne IP-adresser osv, men noen kan faktisk være så skrudd i huet at de bytter den konstant (tror
det er mulig, hvis jeg ikke husker feil?).

Paranoiaen trenger derimot ikke helt å ta overhånd, det er ikke det jeg prøver å si, men tenker du noen ganger noen disse tankene du og?
At det kan være fremmede der ute som ønsker deg vondt? Hvor går grensen for deg, hvor mye informasjon legger du ut om deg selv på nettet?
(Generelt, ikke kun blogg)  

står jeg mest sannsynligvis og fremfører materiale jeg har satt sammen til temaet "En delt verden", i samfunnsfag. Ti minutter. Industriland, utviklingsland, kanskje til og med NIC-land, men likevel ikke, for tror ikke det er så relevant i.h.t det jeg skal presentere. Hallelujah, jeg er takknemlig for at jeg ikke kom opp i matte. Prøvemuntlig eksamen. Haha, cool story bro, changed
my life...


Et "lykke til" skader ikke. Snakkes folkens. Dere er perfekte, husk det. Ha en fin dag!

Walla brødre og søstre. Ha en fin kveld. 

Og ja, seff har jeg herpes. Og nei, jeg prøver ikke å trakassere de som faktisk har herpes. Det siste
mente jeg faktisk.

Gruppe 1: Disse meitemarkartene lever øverst i jordlaget og spiser råtnende planterester.
De er tynne, med et tverrsnitt på noen millimeter. Vanligvis er de korte, bare 2-6 cm lange,
men en av artene kan som voksen bli opp til 15 cm. Fargen på ryggen er ofte rødlig,
rødbrun eller brunlig.

Gruppe 2: Disse artene lever litt lenger nede i jorda (10-30 cm). De lever på organisk materiale som
finfordelte, døde planterester, sopp og bakterier, som de får med seg når de graver sine
ganger gjennom jorda.

Gruppe 3: 15-30 cm lange meitemark og tykke som en lillefinger. De bor i
dype ganger (opp til 3 meter dype), men henter råtnende løv og planterester på
jordoverflata, drar alt ned i gangene og spiser maten der.

(Ta det med en klype salt... Eller sukker, potetmel, bakepulver, kakaopulver etc.)
(Hentet fra http://miljolare.no) 

Hadde egentlig tenkt til å være superinspirerende ovenfor dere, fortelle dere om min superkule hverdag og redde verden klokka fire. Meen i dag dere, så har jeg i stedet vært på skolen og slukt alle lys i huset. Så da har jeg nesten reddet verden i alle fall, det eneste som er litt synd er at jeg fyrer i peisen.

Takk for i dag 

Ting kan gå etter planen en stund, men et sted på veien skjer det ett eller annet. Det virker kanskje utrolig kjipt der og da (muligens også en god stund etter), eller så kan det jo også virke bra. Derfor er det kanskje lurt å ikke planlegge alt man gjør? Ta noe på sparket, ta det som det kommer. Sånn tenker nå jeg. Uansett hva som måtte skje, så har alt likevel en tendens til å ordne seg og føre til noe enda bedre: alt har en mening her i livet. Det føler jeg selv at jeg har fått sjansen til å legge veldig mye merke til i både det forrige året, og faktisk også på starten av dette nye året vi beveger oss inn i. Uten det gode hadde alt vært dårlig, og uten det dårlige hadde alt vært bra. Verden er rar

Heidi mekker smykker på skolen, mens jeg slapper av med Susan sin musikk!

Veldig viktig at dere kommenterer bloggen til Heidi, for da blogger hun oftere.. 

Hilsen Anonym 1 og 2 :-)

Flere som kjenner seg igjen?
Husk: sjekk ut denne kule linken

- Heidi